Svirajte mi Jesen stize, dunjo moja [Norwegian translation]

Den morgenen ankom jeg på annen klasse,

Og fra stasjonen tok jeg straks hjemveien

Gjennom haver og kjente snarveier.

I militæret hadde jeg fått meg en livslang kamerat,

En kronisk leddgikt,

En suvenir fra tiden på utkikksposten.

Jeg listet meg inn,

Min mor var allerede våken og korset seg hastig.

Hun sa: «Det gikk så fort!

Så fint du kommer, for bryllupsgjestene er her ved siden av,

Og de vil spille for deg og du får velge.»

Bryllupet var som alle brylluper, hva er det vel å fortelle:

En parade av fyll og kitsch,

Og den kjente piken i hvitt…

Jeg hadde allerede, slik det sømmer seg, ønsket dem til lykke;

Hun tok blomstene fra mine hender

Og skjulte blikket under sløret.

Da fikk sigøynerne øye på meg,

Gudfaren bad om en sang, men jeg kom frem, så de brydde seg ikke om det.

Et bredt smil og en gulltann:

«Jeg vet at det ikke er lett for deg, men i dag må du ikke være uforskammet.

Si oss heller hva vi skal spille.»

Spill for meg «Høsten er her, min elskling», en tidlig høst,

La tambura-strengene klinge i transe!

Jeg vet at det ikke er en sang for fest og bryllup,

Men jeg må bare høre den romansen!

Spill for meg «Høsten er her, min elskling», men rolig,

Slik at jeg ikke går glipp av et eneste ord.

Fjern glassene og karaflene,

Jeg kunne knust hele verden i en håndvending,

Om den bare tilfeldigvis var av glass, min elskling!

Jeg reiser sjelden hjem og skriver enda sjeldnere.

Bildene blir blekere og blekere,

Så de vakre skyver bort de stygge;

Men iblant bestiller jeg en drink og da er det i gang:

Jeg kommer til bryllupet hennes –

All ekte kjærlighet er trist!…

Jeg forteller ingen om dette:

Bølgen passerer hurtig, og jeg vet at jeg kommer til å drukne.

Det er sigøynerne som redder meg,

De har hjerte for hver av oss, de bryr seg ikke om annet,

De spør meg hva de skal spille:

Spill for meg «Høsten er her, min elskling», en tidlig høst…

• Artist:Đorđe Balašević